Fremmed i ett år

Fremmed i ett år

Det gamle utdanningsdepartementet

August '16Posted by Heidi Biseth Sat, September 10, 2016 15:29:00
I Beijing rakk Xianyu og jeg innom "The Anicient Ministry of Education". Hva folk som jobber med utdanning gjør når de er turister! Akkurat den dagen var det mange kinesiske familier der. De kom dit sammen med barna sine for å be for at barna deres skulle gjøre det bra på skolen og komme inn på et godt universitet. Gjør de ikke det, eller de gjør det dårlig på skolen, taper familien ansikt. Det er en tung bør som hviler på de unges skulder...

Stedet og funksjonen det en gang hadde var høystatus. Det kan man se på takdekorasjonen9 av de små figurene på taket er maksimum status. Det er det ikke mange bygninger i Kina som har. Det eksisterer i den forbudte by og noen få andre steder. Her er det sju, det betyr veldig høy status. Litt usikker på om Kunnskapsdepartementet i Norge har samme status..?
Og vegg i vegg finner vi museet til ære for en person som har dannet grunnlaget for mye av utdanningssystemet i Kina: Kunfutse/ConfuciusDette var spennende sightseeing for en enspora sjel som meg meg!

  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post24

Beijing

August '16Posted by Heidi Biseth Sat, September 10, 2016 15:19:38
Det har vært stille en stund.... mye har skjedd og blogg ikke prioritert. Har fått påpakk hjemmefra så nå kommer det flere innlegg på rappen....

I slutten av august bar det avgårde til Beijing. Det er en relativt kort flytur fra Hiroshima til Shanghai (1,5 time). Deretter bar det til Beijing (2 timer). Forskjellen mellom Hiroshima og Beijing var som et knytteneveslag i magen! Og da tenker jeg ikke på antall mennesker. Men fattigdommen som var så tydlig, slumområder, støvete, søppel, sjarmerende fortausrestauranter m.m. Dette ser jeg ikke i Hiroshima.

Det var godt å møte gode venner! Første kveld og min kinesiske lillesøster tropper opp på hotellet. Der var også Jesper. Da gikk det i en blanding av norsk/dansk/engelsk med Xianyu som ekspert i å finne gode, lokale restauranter (kjekt å kunne mandarin!)Jesper og jeg fikk oss en tur til den forbudte by, men billettene var utsolgt. Da måtte vi nøye oss med Tianamen square - historisk! Og med noen dimensjoner som er helt enorme...Xianyu introduserte meg for noe hun spiste mye som barn og elsket: LotusHer gjaldt det å plukke ut frøene og ta av skallet utenpå. Smakte litt som hasselnøtter man plukker fra treet - jeg har vokst opp på gård smiley
Lotusblomstene er fantastisk vakre og enormt store. Røttene spiser vi i mye kinesisk og japansk mat. Kjempegodt!Kanskje en del av hageprosjektet i Markusveien 9 i 2017 eller 2018?



  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post23

Burkini-ish

August '16Posted by Heidi Biseth Mon, August 15, 2016 05:25:11
Det er langhelg. Noen ekstra dager fri på grunn av Obon-festivalen. Dermed bar det ut til en av øyene i The Inland Sea for å oppleve sol og strand og bading. Og altså min første gang på en strand i Japan. Med mange japanske turister. Her var det folk i alle aldre - og påkledning i alle mulige varianter. Det fikk meg til å tenke på debatten hjemme om burkini (og niqab)Noe av tildekking på stranda her var ganske lik, faktisk enda mer tildekket: på hender, hatt på hodet og noe foran ansiktet. Ved siden av vandret unge kvinner i meget små bikinier. Nesten alle menn hadde badeshorts og bar overkropp.

Mange tanker vandret gjennom hodet mitt. Hva er egentlig forskjellen på en burkini og noen japanske kvinners påkledningen på stranda? Hvofor har japanske kvinner så mye klær på seg på stranda? Sjenanse? For å redusere sjansene for hudkreft? For å holde huden så blek som mulig (skjønnhetssymbol? Jeg heller mot den siste forklaringen. Spiller det noen rolle om man kler på seg på grunn av religion eller på grunn av hva samfunnet anser som vakkert? Det som er vakkert trenger jo ikke være sunt. Sunnhet er vel heller ingen fast størrelse. Hva med jaget etter "sommerkroppen"? Hva med at små barn ikke lenger kan gå nakne på stranda (seksualisering av barn?)?

Jo mer jeg tenker over dette, desto merkeligere fremstår debatten hjemme. Om kvinner "undertrykkes" av menns syn på hva en vakker kvinne er (både i utseende og sinn), enten ved at de tildekker seg for å unngå at at huden blir brun eller at den ikke skal synes, eller ved at de har helt minimalt med klær på seg i det hele tatt... er ikke det akkurat det samme? Hvorfor i all verden skal noen få muslimske kvinners klesdrakt da i det hele tatt ofres en slik debatt som det gjør i Norge? Og her i Japan dekker mange japanere nesten hele ansiktet med maske når de beveger seg i det offentlige rom. Det er ikke bare på grunn av hygiene, allergi eller liknende. Noen ganger er det også for å skjule identitet. Dette diskuteres ikke i Norge. Vi har faktisk flere japanske og kinesiske turister i Norge med fullt tildekket ansikt enn vi har kvinner med niqab. Hvorfor har vi igjen dette overfokuset på noen muslimer? Hvilken funksjon har egentlig et slikt fokus? Kanskje tar det vår oppmerksomhet bort fra noe som er viktigere - hvordan jeg (og du) klarer å leve fredelig i hverdagen med noen som tar andre verdivalg enn meg selv...

  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post22

Okonomiyaki

August '16Posted by Heidi Biseth Wed, August 10, 2016 02:35:14
Etter atombomben var det lite mat i Hiroshima. Det heter seg at nød lærer naken kvinne å spinne... så også her. Ved å bruke det man hadde tilgjengelig, litt rismel, vann, litt grønnsaker, oppstod rettet okonomiyaki (=økonomimat?). I dag er dette en rett veldig typisk for området selv om jeg har hørt at den også lages andre steder i landet.

På Miyajima Island fant vi en liten sjappe med kun 10 sitteplasser - alle rundt kjøkkenet/stekeplata. Det var helt tydelig lokale på øya som brukte stedet for å spise lunsj. Vi benket oss foran og bestilte spesialvarianten her. Deretter kunne vi observere produksjonen:
Kål er en viktig ingrediens. Litt bønnespirer, kjøtt, egg og soba nudler, samt en tykk soyasaus.... mmmmmm. Kjempegodt og megaporsjoner!

  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post21

6. august

August '16Posted by Heidi Biseth Wed, August 10, 2016 02:22:29
6. august er en viktig dag i Japan og spesielt i Hiroshima. Det er dagen atombomben ble sluppet over Hiroshima kl. 08.15 om morgenen, i luften over domen dere ser i bakgrunnen. I en radius av et par kilometer ble omtrent alle bygninger jevnet med jorden. 300 000 mennesker døde som en følge av bomben. Mange flere ble alvorlig skadet.Det var en sterk opplevelse å være tilstede på minnemarkeringen denne morgenen. Det startet med en flerreligiøs seremoni foran graven til omtrent 70 000 uidentifiserte personer. Shinto, buddhister, katolikker, protestanter og andre viste sin respekt for de døde Lokale politikere fra Hiroshima var også tilstede her. Til slutt kunne vi også vise vår respekt foran gravhaugen.
Så kl. 08 var det klart for den store markeringen. Statsminister Abe, offisielle representanter fra 70 land og omtrent 40 000 var tilstede. Det aller sterkeste på programmet var to barn fra to lokale barneskoler i Hiroshima med sin apell om fred i verden. Da rant tårene..... Hiroshima har siden 1947 benyttet hendelsen for over 70 år siden til å jobbe for fred og bekjempe atomvåpen. Det var helt tydelig denne dagen at skolene i området hadde jobbet sammen med sine elever for å forberede ulike aktiviteter (på tvers av alle fag) slik at de også skulle kunne bidra inn i dette arbeidet.



  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post20

Ryokan + litt til

August '16Posted by Heidi Biseth Wed, August 10, 2016 01:57:57
Dersom du noen gang reiser til Japan er overnatting på et såkalt ryokan å anbefale! Det er absolutt ikke den rimeligste overnattingen, men vel verdt pengene. Et ryokan er et typisk japansk vertshus hvor man ofte deler bad med de andre gjestene, men har eget toalett og vask på rommet. Tatami-matter på gulvet er vanlig, ofte med mulighet til å velge enten futon (tynn madrass på gulvet) eller vestlige senger å sove i. Halvpensjon er vanlig, dvs. middag på kvelden og frokost på morgenen.

Fra lørdag til søndag ble det en tur til Miyajima Island sør for Hiroshima. Der er det et shintoistisk tempel som står på UNESCOs verdensarvliste, Itsukushima Shrine. Det er liksom litt obligatorisk når man er turist.... og jeg regnet med at det var maaange turister der. Helt korrekt! Derfor hadde jeg booket overnatting på et ryokan. Tok sjansen på at en fergetur på 10 minutter fra "fastlandet" førte til at de fleste turistene dro fra øya på kvelden. Det var også korrekt! Mizuhasou ryokan levde opp til forventningene... Med 8 rom er det ikke mange gjester. Derfor stille og rolig.
Badet var som et mini-spa. Etter grundig kropps- og hårvask (noe man gjør FØR man går i badekaret), var det tid for deilig avslapning i "stampen".Deretter gikk vi meget avslappede til middag. Den var helt fantastisk! Her er bare forretten:7-8 retter ble det til slutt før vi "vagget" oss ut for å se på Itsukushima opplyst i mørket. Alle shrine har en portal (torii). Den første her ble oppført på 500-tallet. Den nåværende er nr. 5 og kom på 1800-tallet, her avbildet opplyst på kvelden (ja, den står i vannet - og er enorm!):

  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post19