Fremmed i ett år

Fremmed i ett år

Sake

September '16Posted by Heidi Biseth Sat, September 10, 2016 15:56:31
Et opphold i Japan uten å ha smakt sake er vel nesten utenkelig. Den "lille" byen jeg bor i, Saijo, er en av de tre største sakebryggende byene i Japan. I et veldig sjarmerende område i den gamle bydelen ligger 7 sakebryggerier på rekke og rad. Den 10. i hver måned er det gratis omvisning. Sammen med tre kolleger fra universitetet dro vi avgårde i dag. Den ene hadde akkurat skrevet en artikkel om en helt spesiell gjærsopp som muterer på et vis som gjør seg veldig bra i produksjon av sake. Vi hadde selvfølgelig fått høre hele historien. Her er vi utenfor ett av bryggeriene, bygningen er fra 1675Dette er "The Spot" for fotografering av Saijo, med de gamle pipene over det største bryggerietog jeg får ikke snudd bildet, men det er ganske sjarmerende.
Sedertreballen som henger oppunder mønet, indikerer at årets sake er klar for salgEtter to timer tok vi farvel med våre to guider - som mot alle odds turte å bruke engelsk i sin kommunikasjon med oss.Nå er jeg klar til å guide rundt på bryggeriene i Saijo dersom noen kommer på besøk. Gratis smaksprøver overalt. Gambai!

  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post26

Eleanor og jeg

September '16Posted by Heidi Biseth Sat, September 10, 2016 15:42:01
Vel hjemme fra Beijing og dagliglivet skulle begynne igjen. Men da var det ikke luft i bakdekket på sykkelen jeg har fått låne av universitetet! Siden jeg har vokst opp med en sykkelfar, har jeg virkelig ikke lappet mange sykkeldekk i mitt liv (om noen). Det anser jeg fortsatt ikke som min jobb siden det er andre som kan de lappesakene. Ja, jeg innrømmer at jeg kanskje burde kunne det, men litt "overload" i hjernen og det går altså ikke bra. Jeg klarte i det minste å fastslå at det var noe galt med ventilen. Da må jeg kjøpe ny ventil eller hele slangen - på et språk jeg overhodet ikke behersker. Der gikk grensen for hva jeg orket å håndtere!
En kjapp konsultasjon med Jongsung, en koreansk student som snakker japansk, kunne vi fastslå at prisen for å få det reparert i sykkelbutikken ville bli omtrent halvparten av kostnaden for en ny sykkel - altså en mama-chari, ikke en fancy en.... Jongsung meldte seg som tolk dagen etter. Resultatet:
ELEANOR! Det er altså sykkelmerket (tror jeg). Det er den nye dama mi! Og dama har til og med 6 gir. Det er luksus smiley
Så var det hele prosedyren med å registrere sykkelen hos politiet. ALLE sykler i Japan skal inn i politiets database, et ledd i å forhindre sykkeltyveri. Blir du stoppet av politiet med en sykkel som ikke er registrert i ditt navn, risikerer du at sykkelen blir inndratt. Med ny sykkel kan butikken hjelpe til med registrering... på japansk. Godt med en tolk som kunne skrive ned all informasjon med alle kruseduller og tegn. Jeg trengte bare å signere. Eleanor og jeg er nå bestevenner <3 Takk til Jongsung som introduserte oss for hverandre!

  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post25