Fremmed i ett år

Fremmed i ett år

Overtid som tar liv

Oktober '16Posted by Heidi Biseth Mon, October 24, 2016 07:49:37
Det er en enorm konkurranse i det japanske samfunnet om å komme inn på de beste skolene og deretter få jobb i de største firmaene. Det absolutt "beste" universitetet er Tokyo University. Jeg skriver det i anførselstegn for jeg tror jo ikke nødvendigvis at det er best, bare at det er det som gir mest prestisje. Det trenger ikke å være samme sak...

Unge mennesker skal gå fra ungdomsskole til en prestisjefyllt videregående skole og tilsvarende universitet. Så får de en god jobb. Men det er mange om beinet og hard konkurranse. Her brukes uttrykk som kachi-gumi (sosial vinner) og make-gumi (sosial taper). Dette utnyttes brutalt av en del bedrifter, spesielt de største. Noen arbeidere må jobbe mye overtid og jeg aner ikke om de blir betalt. Ta ferie er heller ikke nødvedig, det virker liksom litt tøft å jobbe hele tiden, som om du er flink (altså ikke produktiv eller effektiv).
Dette skjer selvfølgelig ikke i alle sektorer, men i deler av samfunnet. Mange mennesker årlig dør av all overtiden de jobber. Noen får hjerteinfarkt, andre tar sitt eget liv, slik som Yukimi Takahasi. En slik form for død er så vanlig at det har fått et eget begrep: karoshi (death by overwork).

Måtte vi aldri få et sånt jag i utdannings- og arbeidslivet i Norge! Men vi har da virkelig sosiale tapere og vinnere i Norge også?! Hva gjør vi slik at alle skal oppleve at de har noe å bidra med til samfunnet - uavhengig av utdannelse og jobb/ikke jobb?

  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post36

I fjøsen!

Oktober '16Posted by Heidi Biseth Sun, October 23, 2016 10:30:53
Nå har jeg bodd her i fire måneder og jeg har ikke sett husdyr utover katter og hunder. Kjøtt er det i butikkene, men det er i meget små kvanta og utrolig dyrt. Men ingen husdyr sees på markene. Jeg hadde nesten gitt opp håpet... helt til i dag. Da fant jeg fjøsen (med god hjelp av Mariko):Det er søndag og åpen gård. Her var det både kalver og kuer, en sau, to esler, geiter, en gris, samt hunder og katter. Kuene var tydeligvis hovedattraksjonenOg på gård nummer to kunne vi kose oss med hjemmelaget is (selv om det ikke er så varmt)I tillegg fant vi et bakeri hvor jeg fikk kjøpt brød! Da kan virkelig ikke søndagen bli bedre - hurra! Så krysser jeg fingre for at Carps (lokalt baseball team) vinner kampen i kveld. Da blir mange lokale fans superfornøyde. Go Carps!

  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post35

Jakt

Oktober '16Posted by Heidi Biseth Sun, October 23, 2016 10:20:01
Bare så det er helt klart: jeg har ikke vært på jakt (Øyvind Jéger trenger ikke å forvente konkurranse). Men jeg hang meg på en workshop med gamlekara i dag. Jegere er nesten en utdøende "rase" i Japan, omtrent 0.1 % av befolkningen. Og de er gjerne pensjonister når de starter. Da blir det sånn:Her er det opplæring rundt bruk av "box trap" for villsvin. Bestanden øker raskt i skogene rundt omkring. De ødelegger også lokale avlinger. Derfor er det ønskelig at flere jakter på dem. Andre typer snarer brukes også:Grundige forklaringer gis og ulike teknikker diskuteres (jeg fikk litt oversettelse). Deretter var det tid for flåing av villsvinPartering ble også illustrert - både med villsvin og hjort. Men det store var altså grilling av hel villsvin som foregikk samme stedJeg tror de grilla 3 små villsvin. De skal visst være de møreste. Og etterpå ble Mariko og jeg invitert på sushi med gamlekaraEn interessant prat om jakt i Japan - og fisking i Norge :-) Veldig spennende! Og så fikk jeg med meg ferskt villsvinkjøtt hjem. Det ligger nå vel forvart i fryseren. Kanskje stekes med litt hvitløk til? Kampai!



  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post34

Hjemlengsel

Oktober '16Posted by Heidi Biseth Fri, October 21, 2016 17:42:59
Noen dager er værre enn andre... men hjemlengselen ligger alltid på lur!Jeg lengter hjem til familie, venner og gode kolleger. Tenker på at jeg er så langt unna når det skjer dramatiske ting i venners liv (Halla & Rikki m/fam smiley)
Så tenker jeg på alle flyktningene som ikke kan vende hjem igjen, som ikke har noe hjem lenger, som har mistet familie og venner. Jeg skal tross alt bare være utenlands i ett år. Jeg har alt å vende hjem til neste sommer. Etter bare 4 måneder er det tungt, så tungt. Hvordan er det å være borte så lenge for flyktninger? Er det som en sorg som gradvis går fra sort til grå? Som ikke lenger er så tung? Eller er det noe som preger enhver dag i uken? Det er sikkert forskjellig fra person til person. Som en som liksom skal være ekspert i et fagfelt som favner integrering og mer, bøyer jeg meg ydmykt ned, skjønner at jeg fortsatt har mye å lære og at jeg har godt av å føle savn og sorg på kroppen for å kunne ha et lite snev av empati med de som har blitt revet opp fra sine hjem....

  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post33

Jordskjelv

Oktober '16Posted by Heidi Biseth Fri, October 21, 2016 07:24:16
Alt er bra, men ubehagelig....kontor i 7. etasje og hele bygningen svaier, vindusruter dirrer. Da er det bare å stå i døråpningen til kontoret mitt. Sjekker hvordan andre reagerer også...

Deler av Japans statistikk over jordskjelv over 5 på Richter's skala siden 2010Ja, da er det vel ikke annet å vente enn at jeg også skal oppleve jordskjelv. Men når alle rundt meg er rolige, da er det ingen grunn til panikk. When in Rome, do as the Romans, osv....

Dette var skjelvet jeg opplevde i dag
, 6.6 på Richter's skala.



  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post32

Vær

Oktober '16Posted by Heidi Biseth Thu, October 20, 2016 02:22:47
Japan er et land med fire årstider og mye vær, sånn omtrent like mye vær som i Norge eller litt mer.... Tyfonsesongen nærmer seg nå slutten. Vanligvis ventes det rundt 25 tyfoner, men ikke alle slår til like ille. Det er likevel mye oppmerksomhet rundt dette med mange advarsler om å følge med og å holde seg inne. Enhver kan jo bli litt skremt av mindre! Denne sesongen har vi ikke vært mye berørt her hvor jeg bor. Den største påvirkningen har vært skikkelig med regn. Natt til 5. oktober var det varslet tyfon her. Alle fulgte med på værmeldinger og vi satte et lunsj-møte på vent inntil vi visste om det var trygt å gå ut. På morgenen så det ut til at vi unnslapp det hele og beskjed om å komme på kontoret slik at vi kunne gjennomføre møtet. Under møtet begynte det å blåse skikkelig! Jeg holder til å 7. etasje og måtte kikke ut av vinduet: trærne vaiet viltert og det ulte i hele bygningen. Det var skummelt! Så når møtet var over sa jeg at nå tror jeg at jeg må ta sykkelen og komme meg hjem før det blir værre. Kollegaen min sa det var lurt. Men vel nede på bakken var det faktisk ikke særlig vind .... den hadde nok vært der for sykkelskuret var litt i uordenOffisielt varer sommeren her i 6 uker, fra midten av juli til slutten av august. Det må være i japansk målestokk. Det var langt over de 30 i september også. I dag skriver vi 20. oktober og det blir i hvert fall 25 grader i dag. Deilig med sol! Heldigvis har det endelig krøpet under 20 om natta. Ja, jeg vet at jeg ikke skal klage! Nå håper jeg at dette holder seg litt til så Henning får litt sommer når han kommer neste uke. smiley

  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post31

Å finne sine "egne"?

Oktober '16Posted by Heidi Biseth Tue, October 11, 2016 02:45:28
Ideelt sett skulle jeg "integrere meg" inn i det japanske samfunnet... men det er jammen ikke lett! Første bud er å lære språket, men det har jeg omtrent gitt opp. Har ikke tid. Dessuten er det vel omtrent som i Norge hvor de lokale er opptatt med sine daglige liv og ikke har særlig mye tid til overs for å være sammen med en "fremmed". Det innebærer at jeg treffer japanere på HiroDai, vanligvis i gangene fordi jeg sitter mest på kontoret, og i butikker. Blir ikke mye integrering av det, asså! Det bare bekrefter at integrering er en toveisprosess. Jeg kan ikke integrere meg! Det må japanere til for at det skal funke....
Derfor søker jeg mot noe som kan likne på "mine egne", altså noen jeg faktisk kan kommunisere med og av og til være sammen med: det internasjonale miljøet på HiroDai. Der håndterer alle engelsk.

I går var det helligdag i Japan (igjen!): Sports & Health Day. Hva er vel bedre på en slik dag enn å komme seg på sjøen?! Carolin (professoren i turisme) organiserte. Saijo ligger i innlandet så det ble en times busstur til Takehara. Der ble vi plukket opp og kjørt til havnen. 10 personer på tur og her er fire av demJeg synes de hadde kledd på seg litt mye for i norsk målestokk var det altså t-skjortevær, sånn omtrent 24 grader. Med denne interasjonale gjengen fikk jeg se nydelige øyer med vakre strender i the Seto Inland Sea - og noen fiskebåterI tillegg er det veldig tydelige kontraster i Japan... ingen hemninger med å ha store industrianlegg og høyspentledninger som i norske øyne ødelegger naturenDet virker som om japanere flest ikke legger merke til dette... eller de aksepterer det. Uansett var det deilig å være på sjøen - og være sammen med "mine egne", noen jeg kan snakke med, diskutere med og som ikke nødvendigvis ser på meg som en fremmed. Et lite pustehull i hverdagen!

  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post30

Sakefestival

Oktober '16Posted by Heidi Biseth Tue, October 11, 2016 02:24:04
En lokal tradisjon i byen jeg bor i, Saijo, er sakefestivalen den første helgen i oktober. Da forvandles den "lille" byen (omtrent på størrelse med Drammen) til et folkehav!
Sake bringes inn fra hele Japan og det er en stor turistattraksjon. I byparken kan man kjøpe billett for å komme inn (ca. 250 kr) og drikke så mye sake man vil. Og, ja, det blir mange fulle folk av det :-) På lørdag var det kø fra tidlig morgen for å komme inn i parken. Den var flere kvartaler lang... Jeg er ikke så stor fan av slike folkehav og ingen tålmodighet med kø, så jeg skippet det og brukte tid på et par av de lokale bryggeriene i stedet - sammen med internasjonale kolleger fra HiroDai (Hiroshima Daigakun = Hiroshima University). Carolin er tysk, men har bodd i Saijo i mange år - og så er hun professor i turisme. Det kommer veldig godt med! Og hun visste selvfølgelig om bryggeriet hvor den lokale møbelsnekkeren hadde salgsbod for noe av det han har laget.... jeg kjøpte en visittkortholder i kamfertre.
Og hvilket av Saijo-bryggeriene som hadde en original distribueringsmetode av sake denne dagen: gjennom ferske bambusrørOg da ble saken selvfølgelig inntatt i kopper av samme materialeKampai!

  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post29
Next »