Fremmed i ett år

Fremmed i ett år

Syk i fremmed land

Desember '16Posted by Heidi Biseth Mon, December 05, 2016 08:11:37
Det er ikke enkelt...! Forvirrende helsesystem, "alle" drar på sykehuset "hele tiden". Og bøtter og spann med antibiotika. Jeg har hatt min andel sykehusinnleggelser og synes det blir vel mye drama. Så det er kun når jeg absolutt må at dette er en opsjon. I tillegg er det et ork at de ikke snakker engelsk (skjønner ikke at det er mulig etter minimum 6 års engelsk på skolen!). Vel, det har vært veldig høy feber i 4 døgn (nå er jeg feberfri) og litt øm mage. Det er jo egentlig ikke noe å mase med. Febernedsettende, sørge for væske- og elektrolyttbalanse, hvile, hvile, hvile.

Så gikk jeg selvfølgelig tom for ibux og paracet. Hadde bare et par tabletter igjen. Da måtte jeg på apoteket fredag. De ansatte får jo helt panikk når det kommer inn en fremmed som ikke snakker japansk. Etter mye om og men med Google Translate App m.m. klarte jeg å få tak i ibuprofen. Det var det jeg orket da. Lørdag klarte jeg å finne ut at paracetamol ikke er vanlig i Japan. Litt kommunikasjon med min kollega Satoshi og jeg fikk vite at Bufferin var en mulighet. Søndag orket jeg å tusle bort til nærmeste matbutikk. Ved siden av er det nemlig en drugstore hvor det selges alt fra bleier, bind, shampo, balsam... og medisiner. Og jeg trengte ikke å snakke med betjeningen. Jepp, fant det!

Det skal sies at i denne perioden har det vært mange som har vist omsorg, har tilbudt meg skyss til sykehuset, handle m.m. Det er rørende og jeg er veldig takknemlig. Når språket er en så stor hindring og jeg i tillegg har vært meget redusert, er det godt med gode hjelpere.

Nå er jeg feberfri - og klar for å starte hjemreisen om 4 timer (må bare avholde et seminar først). Måtte først nyte noen solstråler på balkongen.....

  • Comments(0)//blogg.heidibiseth.no/#post43