Fremmed i ett år

Fremmed i ett år

Sinna!

November '16Posted by Heidi Biseth Tue, November 15, 2016 02:19:29
Advarsel: syting kommer!
Nå har jeg i lengre tid følt på en frustrasjon over samfunnet jeg lever i...Det har nok vært en av grunnene til at jeg har skrevet så få blogginnlegg. Skal det ikke være rosenrødt og spennende å leve i en annen kultur, da? Det er det ikke alltid! Jeg sliter med å forstå kulturen og mentaliteten, jeg sliter med språket (ja, jeg har valgt å fokusere på jobb i stedet for å lære meg språk), jeg har ingen kolleger i nevneverdig grad å snakke med, og tilbringer stort sett fritiden alene. "Japan doesn't agree with me", sier jeg høyt til meg selv. Omtrent som å si at jeg passer ikke inn her. Ikke vil jeg assimileres og ikke kan jeg integreres. Jeg er absolutt marginalisert - og det er ikke bare min manglende vilje til å anstrenge meg for å bli en del av samfunnet som bidrar til det.

Jeg vet at når jeg er sint kan det også være fordi jeg er lei meg .. og det er nok her mye ligger. Ensomhetsfølelsen døyves ved mange telefonsamtaler hjem. Jeg savner maten hjemme, alle de gode grønnsakene og nydelige frukten. Drittlei miso-suppe og nudler - og min egen matlaging. Kjipt å sitte dag etter dag på kontoret helt alene, kolleger som snur og går en annen vei når jeg går i gangen fordi de ikke vil måtte snakke engelsk. Da mumler jeg noen ufine gloser på norsk... og de har det blitt mange av den siste måneden.

Det er ikke behov for eller ønskelig med velmenende råd fra noen i denne situasjonen. Jeg har stilt diagnosen: brakkesjuke! Jeg er isolert og kjeder meg. Får ikke ut mitt potensiale og min energi slik jeg ønsker. Sånn kan det være når man er fremmed i et nytt land!



  • Comments(3)//blogg.heidibiseth.no/#post38