Fremmed i ett år

Fremmed i ett år

Strikking

Januar '17Posted by Heidi Biseth Fri, January 20, 2017 06:19:08
Født inn i en familie av strikkere, har jeg strikket i 35 år - sånn til og fra. Nesten som meditasjon, deilig å gjøre når jeg sitter på flyet, foran TV'en, hører på lydbok eller musikk. Ubeskrivelig deilig når jeg skal koble av fra teorier, skriving, undervisning. I mange land er ikke dette en aktivitet for akademikere. Det er for "lavere klasser" i samfunnet. Det bryr vi oss ikke særlig om i Norge - heldigvis. I Japan er det mange som driver med håndarbeid, som oftest de hjemmearbeidende kvinnene (dem er det mange av!). Og altså ikke de som jobber på min arbeidsplass.

En dag ga jeg bort et par hjemmestrikkede ullsokker til en kollega. Hun var kjempefornøyd - og ville lære å strikke. Full av energi og god til å organisere: Dette kunne ikke være en godt skjult hemmelighet! Her måtte flere inviteres. Dermed ble HU (Hiroshima University) Knitting Club født. Facebook event opprettet. Postere ble hengt opp på campus med invitasjon (jeg synes det var litt flaut...):Jeg tenkte at dette ble nok en ensom affære, men der tok jeg feil! Onsdag denne uken var det 6 personer innom kontoret mitt for å lære sokkestrikking, i hvert fall begynnelsen... Det var over all forventning
Deltakerne var administrative såvel som vitenskapelige, studenter og ansatte. Herlighet for en "ice breaker"! Jeg har hatt en plakat på kontordøra mi i et halvt år - en invitasjon til å spise lunsj med meg og diskutere fag og forskning. Oppmøtet kan telles på en hånd i den perioden. Men strikking kommer folk til! Jepp, nå er den faglige plakaten tatt ned fra kontordøra. Velkommen til HU Knitting Club er satt opp i stedet. Tror det tiltrekker flere folk smiley



  • Comments(2)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.
Posted by Heidi Biseth Sun, February 05, 2017 04:20:09

Ja, Merethe, det kan nok tiltrekke andre kvinner (i hovedsak). Jeg husker spesielt en lang biltur jeg gjorde på feltarbeid i Etiopia. Da satt jeg i bilen og strikket på noe babytøy. På en bensinstasjon satt jeg i bilen med vinduet nede mens sjåføren fylte drivstoff. Da kom det en kvinne bort til meg og begynte en samtale. Ble mye kroppsspråk når vi ikke hadde et stort felles vokabular, men veldig hyggelig!

Posted by Merethe Fri, January 20, 2017 17:13:56

Fantastisk, Heidi. Og supert at du deler erfaringen. Dette kan være en god ide for å slå ihjel tid når en venter og venter og venter i løpet av feltarbeidet. Men kanskje litt slitsomt under Afrikas sol. Men det skal prøves. Kanskje det tiltrekker kvinnelige lærere.