Fremmed i ett år

Fremmed i ett år

Yoga

Februar '17Posted by Heidi Biseth Sun, February 05, 2017 04:06:26
Strengt tatt handler vel ikke dette om å være fremmed i et nytt land, men det handler om å føle seg uttafor - og det er innafor på bloggen min.

Det er en egen yogaklubb på HiroDai (Hiroshima Daigakun=Universitet) drevet av en doktorgradsstudent, Jiyun, på frivillig basis. I utgangspunktet er den for studenter, men jeg har fått lov til å snike meg med. Lokalene er til utlåns rett oppi veien for der jeg bor og ser ca ut som dette med tatami-matter på gulvet og bare plass til 10 deltakere.

Jiyun er en fantastisk dyktig instruktør. Hun kommer med noen engelske ord innimellom for å forsikre seg om at jeg forstår det elementære. Hun ber meg om ikke gjøre øvelser jeg ikke klarer. Jeg har i hvertfall lært meg å telle til tre på japansk og "pust inn", "pust ut". Kanskje ikke nyttig i så mange andre sammenhenger, men dog.

Hvorfor føler jeg meg uttafor? De andre deltakerne er studenter og det betyr fra 19 år og opp til kanskje midten av 20. Jeg er omtrent dobbelt så gammel. De fleste er myke som fy! Jeg er relativt myk, men det er altså ikke sammenlignbart. Og så er de små - både i høyde og i størrelse. Jeg føler meg som en elefant inni det rommet - og veldig glad det ikke er speil der! Ikke har de født barn heller så ingen mage- og bekkenmuskelatur som er herja med. Knipe sammen bekken og mage for å gjøre en øvelse virker lett som bare det, mens jeg desperat forsøker å kommunisere med muskelaturen nedi der og få den til å samarbeide. Så var det den manglende balansen, da. Vi skal stå på et bein, tvinne det andre rundt, tvinne armene sammen og strekke de oppover. Herlighet - jeg mister balansen bare jeg løfter det ene beinet fra matta! Inni hodet mitt tenker jeg "trene, trene, trene... det er bra når du skal inn og ut av kajakken!" De andre står der som søyler. Den siste øvelsen går aldri bra: ligge på ryggen på gulvet, strekke beina opp mot taket - og så sakte senke dem bak hodet. Har gitt opp. Ligger helt stille... og håper de andre har nok med seg selv.

Å føle seg uttafor handler vel blant annet om å ikke mestre. Det gjør jeg ikke i denne situasjonen. Det går på pur selvdisiplin, jeg vet det er bra for kroppen. Men Jiyun gjør sitt for at jeg skal føle meg integrert i gruppa, det skal hun ha! Så får jeg bare fortsette å komme på yoga selv om jeg føler meg uttafor og fremmed, det er mitt bidrag til integrering i yogagruppa.





  • Comments(0)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.